*Khalil Anani kan ikke forlate flyktningleiren Ein el-Hilweh, annet i bagasjerommet på en bil. Uten gyldige papirer er han blant de aller verst stilte palestinerne i Libanon. *

– Jeg vet ikke hvor jeg ble født, men jeg er 53 år gammel, forteller Khalil. Hans familie kom fra havnebyen i Jaffa. I 1948 måtte familien flykte til Ramallah, og videre til Jordan etter seksdagerskrigen i 1967. Men heller ikke der skulle Khalil få slå rot. I juli 1971 ble PLO utvist fra Jordan. Tusenvis av palestinere dro til Beirut, mange for å kjempe med PLO.

Problemene begynner
Da Khalil kom til Libanon, hadde libanesiske myndigheter og PLO inngått den såkalte Kairo-avtalen, som ga palestinernes rett til å føre væpnet kamp mot Israel fra libanesisk jord. Avtalen gav også palestinernes sivile rettigheter, som bevegelsesfrihet, arbeidstillatelse og bosettingstillatelse.

– På det tidspunktet hadde vi ID-kort fra PLO, som vi til og med kunne reise til Kairo med, forteller Khalil. Men etter
avslutningen av borgerkrigen har problemene tårnet seg opp for 53-åringen.

Regjeringen kansellerte palestinernes tidligere rettigheter og innførte en rekke restriksjoner som er vanskelig å se som annet enn straff for deres rolle i borgerkrigen. PLO ble drevet ut av Libanon, samtidig som de fikk store finansielle problemer etter at de støttet Saddam Hussein under Irak-krigen.

Innesperret
Khalil bor i leiren Ein el-Hilweh, som er muret inne og strengt overvåket av den libanesiske hæren. Etter et forsøk på å forlate leiren, ble han arrestert i 16 dager fordi han ikke har ID. Tidligere jobbet han som journalist og fotograf, men dette er ikke lenger mulig for ham.

– Jeg har en liten pengestøtte fra PLO, men det holder ikke engang til å mate katten, sier Khalil tørt. Med en månedlig inntekt på 300 dollar har Khalil heller ikke råd til de medisinene han trenger for behandling av diabetesen han lider av.

En slags beskyttelse
Det finnes ingen nøyaktige tall over hvor mange ID-løse palestinere som befinner seg i Libanon. Anslagene varierer fra 3000 til 16000. De kan ikke reise, registrere ekteskap, avlegge videregående eksameneller ta høyere utdannelse. De har som regel ikke råd til å betale for helsetjenester. I tillegg lever de konstant frykt for å bli arrestert dersom de beveger seg utenfor leirene.

Noen ganger lar Khalil seg smugle ut i bagasjerommet på en bil for å komme seg ut av leiren.

– Jeg føler det som å krysse grensen mellom to land, sier Khalil. Hvis han blir tatt, risikerer han nok en gang fengsel. Khalil mener han har det bedre enn ID-løse som bor utenfor leiren. Utenfor er det enkelt for libaneserne å arrestere
ham. I leiren har han i det minste noen grad av beskyttelse.

Støtt årets 1. mai-aksjon her

• Mange av de ID-løse kom fra Jordan på 1970-tallet etter den såkalte Svart september, en blodig konflikt mellom Den palestinske frigjøringsbevegelsen (PLO) og jordanske myndigheter i Jordan. Konflikten endte med at PLO ble drevet ut av Jordan og etablerte nytt hovedsete i Beirut.

• De ID-løse er verken registrert hos FN s organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i Libanon eller libanesiske myndigheter. På grunn av PLOs sterke stilling i Libanon på den tiden var det ingen som tenkte på å registrere seg hos UNRWA. Etter avslutningen av borgerkrigen ble PLO drevet ut av Libanon, og ID-kortene fra PLO ble verdiløse. Andre ID-løse ble opprinnelig registrert hos UNRWA i Gaza, Vestbredden, Jordan eller Syria, men måtte flykte for annen gang.

• De kan ikke reise eller arbeide. Også barna deres blir født som ID-løse. Barna kan følge undervisningene i UNRWAs skoler, men får ikke avlegge eksamen etter fullført ungdomsskole.

• Så langt har libanesiske myndigheter vist liten vilje til å løse problemet med ID-løse i Libanon. For eksempel ble et forsøk på å inkludere ID-løse i en ny lov om rett til arbeid, nedstemt i parlamentet.

Bildetekst: Katten hans kan vandre fritt, men selv lever Khalil Anani som i et fengsel uten mulighet til å reise, arbeide eller forsørge sin familie.